Håndholdt mikrofon eller lavalier til direktesendt tale: hva vi anbefaler
Marit Haugland
5 min lesetid
Vi stiller to vanlige mikrofonvalg mot hverandre i en direktesending med tale, og forklarer hvilket vi anbefaler til nyhetsstudio og enkle showscener når høsten gir mange innendørssendinger.
To mikrofoner, to måter å jobbe på
Når vi setter opp lyd for en direktesending med tale, står valget ofte mellom en håndholdt mikrofon og en lavalier, den lille mikrofonen som festes på jakkeslaget. Jeg er kamerainstruktør, men i et studio dukker mikrofonen opp i bildet hele tiden, og jeg har sett begge valgene gå bra og gå dårlig sammen med Silje Nordtveit, som underviser i lyd på kurset.
Det er lett å tenke at dette er en smaksak. Det er det ikke. Mikrofonen bestemmer hvor mye av rommet som kommer med i lyden, hvor mye den som snakker må tenke på teknikk, og hvor mye kameraet kan bevege seg uten at bildet røper utstyret.
I denne artikkelen sammenligner jeg de to opp mot hverandre i en nyhetsstudio og i en enkel showscene, og avslutter med en anbefaling. Resten av lydfaget, som nivåer og miksing av musikk, tar vi opp andre steder på kurset.
Håndholdt mikrofon: styrker og svakheter
Den håndholdte mikrofonen gir en tydelig, nær lyd, fordi den holdes rett foran munnen og tar lite av romlyden. Programleder og gjest kan se mikrofonen og forstå hvor stemmen skal rettes. For en som er vant til å snakke på scene, føles det naturlig, og lyden blir ofte jevn selv i et støyende lokale.
Svakheten er at hendene er opptatt. Den som skal peke, bla i manus eller håndhilse, må enten legge fra seg mikrofonen eller holde den i en vinkel som endrer lyden. Mange nybegynnere flytter mikrofonen bort fra munnen når de tenker seg om, og da faller nivået midt i en setning.
I bildet er mikrofonen også en distraksjon. Den skjuler delvis ansiktet i nærbilder, og kamerabetjeningen må ta hensyn til det når den planlegger utsnitt.
- Nær og tydelig lyd med lite romstøy
- Hendene er opptatt under hele sendingen
- Nivået faller hvis mikrofonen flyttes bort fra munnen
- Mikrofonen kan dekke deler av ansiktet i nærbilder
Lavalier: styrker og svakheter
Lavalieren festes på brystet, gjerne ti til femten centimeter under haken, og lar den som snakker bruke hendene fritt. I nyhetsstudio er det standardvalget av en god grunn: bildet er rent, programlederen kan flytte seg mellom desk og skjerm, og kameraet kan gå tett på uten at utstyr kommer i veien.
Prisen er at lyden er mer følsom for omgivelsene. Klesstoff som gnisser mot mikrofonen gir raslelyder, en tung halskjede kan banke mot den, og lyden blir noe tynnere enn fra en håndholdt. Plasseringen må sjekkes hver gang, og senderen må ha plass til å henge på et belte eller i en lomme.
Det krever også at noen bruker tid på å feste mikrofonen riktig før sending. Den tiden finnes ikke alltid i en travel produksjon.
- Frie hender og rent bilde
- Følsom for rasling fra klær og smykker
- Litt tynnere lyd enn fra en håndholdt mikrofon
- Krever tid til riktig plassering før sending
Slik fungerer det i praksis i studio
I en nyhetssending med to programledere og en gjest ved bordet fungerer lavalier best. Alle sitter ganske rolig, avstanden til munnen er stabil, og lydteknikeren kan sette nivåene før sending og stole på dem. Da kan oppmerksomheten gå til å følge samtalen og skru opp mikrofonen til den som skal snakke videre.
På en showscene med gjester som går rundt og snakker til publikum er bildet et annet. Her gir den håndholdte mikrofonen færre overraskelser, fordi den som bruker den kontrollerer avstanden selv, og lydteknikeren slipper å kjempe mot klesstøy når personen beveger seg raskt.
Jeg har lagt merke til at nybegynnere på kurset ofte velger etter hva de kjenner fra før. Det er forståelig, men det lønner seg å velge etter sendingens form, ikke etter vane.
Vår anbefaling for de fleste sendinger
For direktesendt tale i studio anbefaler jeg lavalier som førstevalg, med en håndholdt mikrofon klar som reserve. Grunnen er enkel: lavalieren gir best bilde og mest frihet, og de fleste problemene ved den kan avklares før sendingen starter. En reserve ved siden av mikseren koster lite tid og kan redde en sending hvis senderen faller ut.
For sendinger med mye bevegelse eller uforutsigbare gjester snur jeg anbefalingen. Da er den håndholdte mikrofonen tryggere, selv om bildet blir litt mindre rent. Trygg lyd veier tyngre enn pent bilde når det ikke finnes mulighet for å gjøre noe om.
Uansett valg bør den som mikser teste mikrofonen sammen med den som skal bruke den, med samme klær og samme romlyd som under sendingen.
- Studio med faste plasser: lavalier, håndholdt som reserve
- Bevegelse og uforutsigbare gjester: håndholdt
- Alltid en reservemikrofon ved mikseren
- Test med samme klær og romlyd som i sendingen
Det du bør øve på før du bestemmer deg
Den beste måten å velge på er å høre forskjellen selv. På kurset lar vi deltakerne snakke inn i begge typer mikrofon i samme rom, og lytte til opptakene med hodetelefoner. Forskjellen i klang, romlyd og klesstøy blir tydelig på få minutter, og du får et eget grunnlag for å vurdere.
Øv også på å feste lavalieren riktig. Plasseringen på brystbenet, kabelen skjult under skjorten og senderen på et stabilt sted er ting som sitter i fingrene etter noen forsøk. Be en kollega gå og bevege seg mens du lytter, så oppdager du raskt hva som lager støy.
Til slutt: skriv ned valget og begrunnelsen i sendeplanen. Da vet alle i kontrollrommet hva som er avtalt, og du slipper å forklare det i selve sendingen.
Lavalier gir rent bilde og frie hender og passer best i studio med faste plasser. Håndholdt mikrofon gir mer kontroll når folk beveger seg. Mitt råd er å starte med lavalier, ha en håndholdt klar ved mikseren, og alltid teste med samme klær og romlyd som i sendingen. Velg etter sendingens form, ikke etter vane, og skriv valget inn i sendeplanen.
Les også
-
Sjekkliste før du velger kurs i regi og kontrollrom
Marit Haugland går gjennom spørsmålene du bør stille deg selv før du melder deg på regi og arbeidsflyt i kontrollrommet: forkunnskaper, tidsbruk, roller og hva du faktisk kan etter kurset.
-
Verktøyene i kontrollrommet: det vi bruker når sendingen skal gå
En gjennomgang av manus, sendeplan, kommunikasjonslinjer og bildemikser som vi bruker i kontrollromsøvelsene, og hvorfor hvert av dem har en bestemt oppgave.
-
Fra nervøs deltaker til regissør i kontrollrommet: Idas første sending
Ida kom med lite erfaring og endte med å lede en hel prøvesending fra kontrollrommet. Her er hva som endret seg underveis, og hva vi lærte av det.