briefnexora
Blogg Kontrollrom

Verktøyene i kontrollrommet: det vi bruker når sendingen skal gå

Silje Nordtveit

4 min lesetid

En gjennomgang av manus, sendeplan, kommunikasjonslinjer og bildemikser som vi bruker i kontrollromsøvelsene, og hvorfor hvert av dem har en bestemt oppgave.

Verktøyene i kontrollrommet: det vi bruker når sendingen skal gå

Manus og sendeplan er det første verktøyet

Før noen rører en knapp i kontrollrommet, ligger det to dokumenter på bordet: manuset og sendeplanen. Manuset sier hva som skal sies og vises, sendeplanen sier når. På kurset lærer du å lese dem sammen, slik at du ser hvor det blir trangt i løpet.

Vi bruker en enkel tabell der hver linje har tid, kilde, hvem som snakker og hva som skjer med lyd og lys. Den er ikke pen, men den fungerer. Når noe forsinker seg i studio, ser regissøren raskt hvilke linjer som kan strammes inn.

Kursdeltakere får dessuten øve på å markere manuset med egne tegn for kamerabytte, grafikk og lydinnslag. Hver regissør utvikler sitt system, men det må være lesbart for andre i rommet, ellers hjelper det ingen.

  • Manus og sendeplan leses alltid sammen
  • Hver linje har tid, kilde og ansvarlig
  • Egne merketegn avtales i teamet på forhånd

Bildemikseren og hva den faktisk gjør

Bildemikseren er hjertet i rommet. Her velger regissøren eller bildemikseren hvilken kilde som går på sending, og hvordan overgangen skal se ut. De fleste overganger i nyheter og show er rene klipp, og det er en god regel å begynne med dem.

I øvelsene setter vi opp tre til fire kameraer, en grafikkilde og et innslag fra serveren. Du lærer hva som ligger på program og hva som ligger på forhåndsvisning, og hvorfor du aldri skal bytte kilde uten å ha sett den først.

Når du har kontroll på de enkle klippene, tar vi inn toninger og enkle effekter. Poenget er at hver effekt skal ha en grunn. Seerne merker ikke et godt klipp, men de merker et dårlig.

Kommunikasjon: kommandoer og intercom

Intercomsystemet er det viktigste verktøyet etter mikseren. Gjennom det snakker regissøren med kameraene, lyd, lys og studiogulvet. Det krever disiplin: korte setninger, tydelige navn og ingen prat som ikke angår sendingen.

Vi øver faste kommandoer som «klar kamera to» og «ta to». Først varsel, så handling. Slik vet kameraoperatøren at bildet kommer ut, og kan holde det rolig akkurat da.

Mange nybegynnere snakker for mye de første gangene. Vi tar opp øvelsene og lytter til dem etterpå. Det er ofte der man hører hvor mange ord som egentlig var unødvendige.

  • Varsel først, deretter kommando
  • Bruk kamera- og funksjonsnavn, ikke fornavn
  • Hold linjen fri under live

Rollefordeling i rommet

Et kontrollrom fungerer bare når hver person vet hva som er deres oppgave. Regissøren leder, bildemikseren utfører byttene, og en produsent følger tiden. Lyd og lys har egne plasser, men lytter på samme linje.

På kurset roterer vi rollene. Du prøver deg både som regissør og som bildemikser, slik at du forstår hva den andre trenger av deg. Det gjør samarbeidet betydelig lettere når du senere jobber i en reell produksjon.

Vi legger vekt på at ingen skal føle seg alene. Er du usikker, sier du det på linjen. Det er bedre enn en feil på sending, og det er en vane vi vil at du tar med deg ut.

Å øve med feil som kommer av seg selv

Sendinger går sjelden etter planen, og derfor bygger vi inn avvik i øvelsene. En kilde faller ut, en gjest kommer for sent, eller et innslag er lengre enn avtalt. Du får prøve å ta de rolige valgene mens klokken går.

Etter hver økt gjennomgår vi hva som skjedde, uten å peke på noen. Hvem så problemet først, og hvordan ble det sagt videre? Slike samtaler lærer mer enn en ferdig oppskrift.

Gjennom høsten har gruppene gjerne fått tid til å gjenta de samme øvelsene flere ganger. Repetisjon gjør at rutinene sitter, og at du får overskudd til å se på bildene i stedet for bare på knappene.

  • Bevisste avvik inngår i øvelsene
  • Felles gjennomgang etter hver økt

Det du kan ta med deg videre

Verktøyene i kontrollrommet er enkle hver for seg: et manus, en sendeplan, en mikser og en kommunikasjonslinje. Det som gjør jobben vanskelig, er at alt skal virke samtidig, og at tiden ikke venter.

Etter kurset skal du kunne lese en sendeplan, betjene en bildemikser på et grunnleggende nivå og bruke intercom med ro. Det gjør deg ikke til en erfaren regissør, men gir deg et solid fundament å bygge videre på.

Vi anbefaler å følge noen sendinger med øynene åpne for arbeidsflyten, ikke bare innholdet. Hvem sier hva, og når? Etter en stund begynner du å se mønstrene.

Kontrollrommet handler mindre om utstyr enn om vaner: å lese planen, snakke kort og klart og kjenne sin rolle. Verktøyene vi bruker er bevisst få, slik at du kan øve på dem til de sitter. Det er den trygge måten å gå inn i en direktesending på, enten det gjelder nyheter eller et show på scenen.

Les også

briefnexora

Kurs i studioproduksjon for TV-nyheter og direktesendte show, drevet fra Nøstegaten i Bergen siden 2014. Du lærer utstyr, kamera, lys, lyd og regi gjennom praksis.

Safirvegen 7, 3931 Porsgrunn, Norway+47 916 34 868info@briefnexora.com