Hva lysdesign koster, og hva som driver prisen opp

Spørsmålet jeg får oftest om lys

Når noen vurderer å lære lysdesign, eller å lyssette et lite studio selv, kommer det samme spørsmålet nesten hver gang: hva koster det egentlig? Svaret er sjelden et enkelt tall, fordi lys ikke er én ting. Det er armaturer, rigg, kabler, dimmere, kontrollbord, strøm og ikke minst tid.

Jeg har jobbet med studiosendinger og festivalscener i over femten år, og jeg har sett de samme prisdriverne gå igjen. Noen er opplagte, som antall lamper. Andre merker man først når sendingen nærmer seg, som timene det tar å stille inn hudtoner og trygge lysskift.

I denne teksten går jeg gjennom hva som styrer prisen, ut fra det vi underviser i på modulen om lysdesign for studio og scene. Det er ingen prisliste, men en måte å tenke på før du bestemmer deg for hva du trenger, og hva du kan vente med.

Antall lyskilder og hva de skal gjøre

Den første prisdriveren er hvor mange lyskilder du trenger, og hvilken jobb hver av dem har. Et nyhetsstudio med en enkelt programleder kan løses med nøkkellys, fyllys og motlys, pluss litt lys på bakgrunnen. Et showgulv med flere soner og bevegelse krever raskt det dobbelte eller tredobbelte.

Mange starter med å kjøpe lamper uten å ha tegnet opp hva hver lampe skal gjøre. Det er den dyreste veien. Vi lærer deltakerne å begynne med en enkel lysplan: hvor sitter personen, hvor står kameraet, hvor skal skyggene falle. Når planen er klar, ser du ofte at du trenger færre armaturer enn du trodde.

Det motsatte skjer også. Noen sparer på fyllys og ender opp med harde skygger i ansiktet, som må rettes opp med tidkrevende justeringer i bildemiksen.

• Nøkkellys, fyllys og motlys som grunnoppsett
• Bakgrunnslys som egen kostnad
• Flere soner i studioet gir flere lamper
• Én lysplan før noe kjøpes eller leies

Hudtoner og kontrast koster tid

Det som ser enkelt ut på skjermen, tar ofte lengst tid i praksis. Hudtoner varierer, og samme lys som fungerer på én programleder kan gjøre en annen blek eller glinsende. Å stille inn fargetemperatur og kontrast per person er arbeidstimer, og arbeidstimer er som regel det største posten når du regner ærlig.

I undervisningen bruker vi mye tid på å la deltakerne se forskjellen med egne øyne på monitor. Du lærer å lese et bilde, ikke bare å flytte på en lampe. Det gjør at du senere bruker kortere tid på hver jobb, og det er en reell besparelse.

Dårlig kontrast gir også skjulte kostnader senere. Er lyset for flatt, må noen rette opp i etterarbeid eller kompensere med ekstra lamper. Er det for hardt, må du bruke tid på å myke det opp med diffusjon og reflektorer.

Trygge lysskift og kontroll

Så snart lyset skal endres under en sending, kommer utstyr for styring inn i regnestykket. Dimmere, et kontrollbord og kabling som tåler å bli rørt i hver dag, koster mer enn faste lamper. Til gjengjeld gjør de at du kan bygge lysstemninger som kan hentes frem igjen med ett grep.

Et trygt lysskift betyr at ingen får et plutselig hvitt blaff i bildet, og at kamera rekker å justere seg. Det krever øving, og øving krever tid i studio. Vi legger derfor inn gjentatte skift i øvelsene, slik at deltakerne ser hva som skjer når overgangen er for rask.

Tenk også på reservene. Ei pære som går i løpet av en direktesending er lite dramatisk hvis du har en plan for det, og svært dyr hvis du ikke har det.

• Dimmere og kontrollbord for lysstemninger
• Øving på myke overganger mellom scener
• Reservepærer og enkel nødplan

Rigg, strøm og lokalet

Mange glemmer at lokalet selv er en kostnad. Takhøyde, rigg-punkter, hvor mye strøm som er tilgjengelig og hvor varmt det blir under lampene, avgjør hva som er mulig og hva som må leies inn. Et rom med lav himling kan ikke bruke de samme stativene som en scene med trussrigg.

Strøm er den mest undervurderte. Mange lamper på samme kurs gir overbelastning, og da må du enten fordele lasten eller velge lamper som trekker mindre. LED-armaturer er som regel dyrere å kjøpe, men billigere i drift og gir mindre varme i rommet.

På kurset går vi gjennom hvordan du leser et rom før du planlegger lys i det. Det er en liten øvelse som sparer mye penger, fordi du unngår å planlegge noe lokalet ikke kan bære.

Hva du kan spare på, og hva du ikke bør

Du kan godt spare på mengden utstyr om du kjenner formålet. Få, gode lamper med god kontroll slår mange middels lamper uten plan. Du kan også leie i stedet for å kjøpe når et prosjekt er kortvarig, og låne rigg fra et miljø du samarbeider med.

Det du ikke bør spare på, er tiden til å teste. Å sette lys uten en prøvesending er å gamble med hudtoner og skygger, og du betaler uansett, bare senere og med mer stress. Sikkerhet i rigg og kabling er heller ikke noe å kutte i.

Min tommelfingerregel er enkel: bruk pengene på det som gir kontroll, og tiden på å forstå lyset. Utstyr kan alltid byttes ut, mens øyet du trener opp, følger deg videre.

• Færre og bedre lamper fremfor mange svake
• Lei utstyr til korte oppdrag
• Aldri kutt i testtid og sikker rigg

Prisen på lysdesign henger sammen med antall lyskilder, tiden det tar å få hudtoner og kontrast riktig, kontrollen over lysskift og hva lokalet tillater. Tegn en enkel plan først, test før du sender, og bruk pengene der de gir mest kontroll. Da blir regnestykket ærlig, og du slipper overraskelsene som vanligvis dukker opp rett før en direktesending.