Hva koster oppsett av studioutstyr, og hva avgjør prisen?

Hvorfor prisen varierer så mye

Når folk spør meg hva det koster å sette opp et studio, svarer jeg alltid med et spørsmål tilbake: hvor stort skal det bli, og hvor lenge skal det stå? Et lite nyhetsstudio med to kameraer og ett miksebord er en helt annen jobb enn en scene til en direktesendt konsert. Prisen følger sjelden et enkelt mål som kvadratmeter. Den følger antall signaler som skal frem, antall mennesker som skal betjene dem, og hvor mye som må planlegges på forhånd.

Her på kurset går vi gjennom hele rekken fra tom hall til sendeklart studio, og det er nettopp slik kostnadene bygger seg opp. Jeg deler dem gjerne i fire: utstyr, kabling og strøm, tid og folk. Mange som er nye i faget undervurderer de to siste, fordi kameraer og lys er det som synes på bilder. Det er likevel timene og håndverket som ofte avgjør sluttsummen.

• Utstyr: kameraer, monitorer, miksebord
• Kabling og strøm
• Tid til rigging og testing
• Folk som betjener og overvåker

Utstyr: leie, eie og det du faktisk trenger

Det første valget er om utstyret leies eller eies. For en skole, et lokallag eller en liten produksjon som sender noen ganger i året, er leie ofte rimeligere enn å kjøpe. Den som sender hver uke, kommer som regel bedre ut av å eie kjernen og leie kun det spesielle, for eksempel en kran eller ekstra lysrigg til ett arrangement.

Det jeg ser oftest, er at folk planlegger for for mye. Et studio med tre kameraer på stativ, ett skulderkamera, et enkelt lysoppsett og et miksebord med riktig antall kanaler dekker det aller meste av nyhetssendinger. Hvert ekstra kamera betyr ikke bare et kamera til, men også en kameraoperatør, flere kabler, en ekstra monitor i kontrollrommet og mer tid på prøvene. Start med det oppsettet sendingen faktisk krever, og legg til når behovet er påvist.

• Leie passer for få sendinger i året
• Eie passer for faste, ukentlige sendinger
• Hvert ekstra kamera øker hele kjeden

Kabling, strøm og det som ligger skjult

Kabler er den posten som oftest glemmes i et budsjett. Lange trekk mellom studio og kontrollrom, reserveløp for videosignaler, nettverk til kommunikasjon og egne strømkurser til lys og lyd tar både materiell og tid. Skal kablene ligge trygt i et rom der folk går, kommer det til kabelbroer, teip og merking, og det er ikke bortkastet. God merking sparer deg for timer med feilsøking når det haster som mest.

Strøm er den andre skjulte posten. Lysutstyr trekker mye, og i eldre lokaler er det ikke gitt at uttakene tåler det. Finn ut av dette tidlig, gjerne sammen med en som kan elektrisk. En overbelastet krets midt i en direktesending er ikke bare dyr, den er også ubehagelig for alle som står foran kamera.

• Merk alle kabler i begge ender
• Sjekk strømkapasitet før lysrigg bestilles

Tid i studio er en kostnad i seg selv

Et studio som skal være klart til sending raskt, krever øvelse. Det er der kurset vårt legger mye vekt: du lærer rekkefølgen, så riggingen går fort og uten at noe må gjøres om. Den første gangen en gruppe rigger et studio, bruker de gjerne en hel dag. Etter noen runder går det på en halv, og det er en reell besparelse hvis studioet skal settes opp og tas ned flere ganger.

Husk også testtiden. Kamerabalanse, lydnivåer, monitorbilder og kommunikasjon mellom regi og gulv må sjekkes før noen slipper til foran kamera. Planlegger du for lite tid, ender du med å betale i stress, og stress gir feil som koster mer enn timene du sparte. Legg heller inn romslig tid til prøver og la én person ha ansvaret for sjekklisten.

• Rigg i fast rekkefølge hver gang
• Sett av egen tid til testing før sending

Folkene bak: roller og kompetanse

Utstyr betjener seg ikke selv. Selv i et lite studio trengs noen på kamera, noen på lyd, en som styrer bildemiksen og en som har overblikk. Mange startere prøver å dekke flere roller med én person, og det går så lenge sendingen er enkel. Når noe går galt, er det ofte der kapasiteten brister.

Derfor er opplæring en del av regnestykket, ikke et tillegg. En som kan rigge og feilsøke selv, sparer deg for innleie neste gang. Du trenger ikke å eie alle rollene på dag én, men du bør vite hvilke som må være besatt under en sending, og hvem som tar over hvis noen faller fra. Det er billigere å øve enn å improvisere live.

• Tenk roller før du tenker utstyr
• Lær opp egne folk i stedet for å leie inn hver gang

Slik setter du et realistisk budsjett

Begynn med sendingen, ikke med utstyrslisten. Skriv ned hva som skal vises, hvor mange som medvirker, hvor ofte dere sender og hvor lenge hver sending varer. Av dette følger antall kameraer, mikrofoner og lyskilder. Sett så pris på utstyr, kabling og strøm hver for seg, legg til timer for rigging og testing, og til slutt folk. Da ser du raskt hvilken post som driver summen.

Legg gjerne inn en buffer til småting som mangler på dagen: kabler, adaptere, teip og reserver. Og vær ærlig om hva som er nødvendig og hva som er ønske. Et godt studio blir sjelden bedre av mer utstyr, men av at det som finnes er riktig plassert, godt testet og betjent av folk som vet hva de gjør.

Prisen på oppsett av studioutstyr avgjøres av antall kameraer, kabling og strøm, tid til rigging og testing og folkene som betjener det hele. Planlegg ut fra sendingen, ikke utstyrslisten, og regn med at øvelse sparer penger over tid. Det er den tilnærmingen vi bruker i kurset, og den gir et studio som er klart til sending uten at budsjettet sprekker underveis.